Bloggerblues

Aj, men kan I huske dengang da man sad oppe hele natten og lyttede til Tina Dickow og havde en mening om alt? Og skrev den ned. I hele sætninger. Og var alt for ærlig om alt for mange ting? Og det hele handlede om baby med kolik, latterligt dyre tasker, umodne kærester og mere baby. Og man sad oppe hele natten, fordi det kunne man lige så godt, baby vågner alligevel lige om lidt. Natten var ikke nogen tryg og sikker havn. Den var et minefelt af selvlede, utilstrækkelighed og mangel på forståelse. Hvorfor, spurgte jeg baby. Hvorfor vågner du så meget? Hvad VIL du? Og lige inden man smed baby ud ad vinduet vågnede ens kæreste og var helt sådan hvad sker der, hvorfor niver du babyen?

De dage kommer ligesom aldrig tilbage. Men nu kom jeg lige til at høre noget The National. Og nu går jeg i seng, for min baby er 11 år og cykler selv rundt i byen og går i forfatterspireklub og har huller i ørerne og sin egen mobil. Og natten er en tryg og sikker havn. Så længe det varer.

For hvis der er noget der er værre end en kolikbaby, så er det en tween man ikke kan beskytte. I dag troede jeg hun var blevet stjålet. Hun cyklede selv i skole, fordi hun først møder kvart i 9 i dag, og kl. 16 skulle hun så komme ned på biblioteket, til den forfatterspireklub. Men hun svarede ikke på min sms, hun tog ikke sin tlf. og hun dukkede ikke op. Og Kristoffer kunne heller ikke finde hende. Og da tænkte jeg, at hvis nogen havde stjålet hende kvart i 9 i morges, så kunne de være ret langt væk kl. 16.

Kolikbabyen vidste jeg da i det mindste altid hvor var. Man kunne jo bare lytte sig frem. Plus, ingen gad stjæle sådan en larmende lille lort.

Dette indlæg blev udgivet i Hverdagsliv og tagget , , . Bogmærk permalinket.

13 Kommentarer til Bloggerblues

Skriv et svar til thejulesrules Annuller svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret. Krævede felter er markeret med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.